Hva er forskjellen på rødt lys eller nær-infrarødt lys, og hvilken bølgelengde trenger du?

Rødt eller nær-infrarødt lys: to typer, to bruksområder

Rødt lys og nær-infrarødt lys er ikke helt det samme, og forskjellen avgjør hvilken bølgelengde som er mest relevant for din situasjon. Når du undersøker rødlysterapipaneler og LED-masker, møter du raskt tall som 630 nm, 660 nm, 810 nm, 830 nm og 850 nm. Men hva betyr disse tallene, og er det egentlig noen praktisk forskjell? Ja, og det har betydning for hva du bør velge. Her forklarer vi hva som skiller rødt lys fra nær-infrarødt lys, hva de ulike bølgelengdene gjør, og hvordan de best brukes til forskjellige formål.

Se rødlysterapipaneler for hjemmebruk →

Bølgelengde bestemmer hvor dypt lyset virker

Bølgelengde er et mål på lysfargen og dens fysiske egenskaper. Enkelt sagt er bølgelengden ganske enkelt hvor lang denne lysbølgen er. Lengden oppgis i nanometer (nm). I rødlysterapi er bølgelengden avgjørende fordi den enkelt forklart bestemmer hvor dypt lyset trenger inn i kroppen, og dermed hvilke strukturer det kan påvirke.

Kortere bølgelengder absorberes raskt nær hudoverflaten. For eksempel stopper UV stråling og blått lys helt i hudoverflaten. Lengre bølgelengder trenger dypere ned og kan nå muskler, sener og ledd. Tenk deg huden og vevet som ulike lag: hvert lag slipper gjennom ulike bølgelengder avhengig av egenskapene til lyset.

Forskning på fotobiomodulering, det faglige begrepet for rødlysterapi, peker på et såkalt terapeutisk vindu mellom ca. 600 og ca 1100 nm. Innenfor dette vinduet kan lyset absorberes av cellenes mitokondrier og stimulere energiproduksjonen (ATP) uten å skade vevet. Det er her bølgelengdene Soma Red Light bruker befinner seg.

Disse fem bølgelengdene deler seg naturlig i to grupper: rødt lys ( eksempelvis 630 og 660 nm) og nær-infrarødt lys (810, 830 og 850 nm). De to gruppene skiller seg fra hverandre på ett grunnleggende punkt, synlighet for øyet, og på noe som er langt viktigere i praksis: inntregningsdybde.

Rødt lys er synlig og godt dokumentert for hud

Rødt lys ligger i det synlige spekteret. Du kan se det med øyet, det er det varme, røde skjæret du kjenner igjen fra rødlysterapipaneler og LED-masker. Bølgelengdene 630 nm og 660 nm hører begge til denne kategorien.

Rødt lys trenger typisk 2–4 millimeter ned i huden og når godt inn i overhuden (epidermis) og læderhuden (dermis). Det gjør det spesielt godt egnet for formål knyttet til hud, hårsekker og overflatenære strukturer.

630 nm: mykere rødt lys for sensitiv hud og akne

630 nm er den korteste og mykeste av de røde bølgelengdene. Den absorberes effektivt i de aller øverste hudlagene og er særlig godt dokumentert i studier på betennelsesbaserte hudtilstander. Forskning viser at 630 nm kan bidra til å dempe talgproduksjon og redusere betennelse ved akne, og det brukes i kliniske sammenhenger for sensitiv og reaktiv hud. Penetrasjonsdybden er noe lavere enn 660 nm, men absorpsjonsraten i hudcellene er høy.

660 nm: det best dokumenterte røde lyset

660 nm er den bølgelengden som har bredest forskningsmessig dekning innen hudpleie og overflatebehandling. Studier viser at 660 nm stimulerer kollagenproduksjon, bedrer hudtekstur og tone, støtter sårhelingsprosesser og kan bidra til å redusere synlige aldringstegn over tid. Det er også denne bølgelengden som er mest brukt i studier på hårvekst, forskning viser at rødt lys rundt 650–660 nm kan stimulere hårsekkene og bidra til å forlenge vekstfasen hos personer med androgenetisk alopeci. Vil du gå i dybden på nettopp denne bølgelengden, kan du lese mer om 660 nm rødlys og penetrasjonsdybde.

Rødt lys som gruppe 630 og 660 nm, passer godt for deg som er opptatt av hudpleie, kollagenstimulering, akne, sårhelingsprosesser, arrbehandling og hårvekst.

Nær-infrarødt lys er usynlig, dyptvirkende og relevant for muskler og ledd

Nær-infrarødt lys (NIR) er ikke synlig for det blotte øye. Lysdiodene kan se ut til å være slukket, men de avgir lys og energi, det er bare utenfor det spekteret øyet registrerer. Bølgelengdene 810, 830 og 850 nm hører til denne kategorien.

Studier indikerer at både rødt og nær-infrarødt lys tas opp av lysfølsomme deler i cellene, og at lengre bølgelengder når dypere ned i vevet (Avci et al. 2013, PMID 24049929).

Det viktigste skillet fra rødt lys er inntregningsdybden. Nær-infrarødt lys kan trenge opp mot 30–50 millimeter ned i vevet, avhengig av bølgelengde, vevtype og individuelle variasjoner. Det betyr at lyset kan nå muskler, sener, ledd og dypere bindevev, strukturer som rødt lys ikke når på samme måte.

810 nm: dyp penetrasjon

810 nm er den korteste av de nær-infrarøde bølgelengdene i dette utvalget, men trenger likevel betydelig dypere enn rødt lys. 810 nm absorberes godt av cytokrom c oksidase, et enzym i mitokondriene som spiller en sentral rolle i cellenes energiproduksjon. Denne bølgelengden er særlig mye brukt i forskning på hjernehelse og kognitiv funksjon (transkraniell fotobiomodulering), og er også godt dokumentert for betennelsesdempende effekter i dypt vev.

830 nm: balanse mellom penetrasjon og absorpsjon

830 nm er en bølgelengde som kombinerer god absorpsjon i vevet med solid penetrasjonsdybde. Den brukes mye i kliniske studier på hudforyngelse i kombinasjon med rødt lys, og er godt representert i forskning på betennelsesdempning og vevrestitusjon. Studier viser at 830 nm kan bidra til reduserte rynker og forbedret hudtone – men mekanismen går via dypere lag enn det rødt lys når.

850 nm: den mest brukte NIR-bølgelengden for muskler og ledd

850 nm er den mest veldokumenterte nær-infrarøde bølgelengden for muskelrestitusjon og smertebehandling. Forskning viser at 850 nm kan redusere markører for muskelskade etter trening, dempe opplevd muskelsårhet (DOMS) og bidra til raskere restitusjon. Det er blant annet dette som gjør at idrettsutøvere benytter denne teknologien. 850 nm er også godt representert i studier på ledd- og smertebehandling, og er under utforskning i forbindelse med hormonbalanse og skjoldbruskhelse. Forskningen er fortsatt i utvikling på flere av disse feltene.

Nær-infrarødt lys som gruppe 810, 830 og 850 nm, her vist som mørkerødt, passer godt for deg som er opptatt av muskelrestitusjon, ledd- og muskelsmerter, dypere betennelsestilstander og generell vevrestitusjon.

Overgangen mellom rødt og nær-infrarødt lys er gradvis, ikke absolutt

Det er viktig å nevne at skillet mellom rødt og nær-infrarødt lys ikke er en hard grense. Det er en glidende overgang, lyset endrer egenskapene sine gradvis etter hvert som bølgelengden øker. 700–750 nm er for eksempel en såkalt mellomsone der lyset er synlig, men med begrenset biologisk aktivitet i vevet. Det er blant grunnene til at de bølgelengdene vi bruker, 630, 660, 810, 830 og 850 nm, er valgt: de faller innenfor dokumenterte topper i det terapeutiske vinduet, ikke i de mindre aktive mellomsonene.

Oversikt over alle fem bølgelengder

Inntregningsdybder er omtrentlige og varierer med vevtype, hudtone og individuelle forhold.

Hvordan bør du tenke når du velger?

De fleste som ser etter et panel til hjemmebruk, trenger ikke velge mellom rødt og nær-infrarødt lys. Panelene vi tilbyr hos Soma Red Light kombinerer flere av disse bølgelengdene i samme enhet, nettopp fordi de utfyller hverandre. Rødt lys jobber med hud og overflatenære strukturer. Nær-infrarødt lys trenger dypere ned og treffer muskler og ledd. Brukt samtidig gir de en lagdelt effekt gjennom hele vevet.

Hvis du primært er ute etter hudpleie, kollagenstimulering eller hårbehandling, er et produkt med god dekning av 630 og 660 nm det mest relevante utgangspunktet. LED-masker for ansikt er typisk optimalisert nettopp for disse bølgelengdene.

Hvis du trener mye, er opptatt av restitusjon eller har muskelsmerter og leddsmerter, er et panel som inkluderer 850 nm – gjerne kombinert med 810 eller 830 nm – et mer allsidig valg.

Og hvis du vil ha ett panel som dekker begge behovene over tid, er et bredspektret panel med alle fem bølgelengder det mest fleksible alternativet.

Se hele produktutvalget vårt her, eller besøk forskningssiden vår for studier og dokumentasjon bak de bølgelengdene vi bruker. Er du usikker på hva som passer for deg, tar vi gjerne en prat.

Oppsummert

Rødt lys (630 og 660 nm) og nær-infrarødt lys (810, 830 og 850 nm) er ikke det samme, selv om begge brukes i rødlysterapi. Skillet handler i bunn og grunn om dybde: rødt lys virker på hud og mer overfladiske strukturer, nær-infrarødt lys trenger dypere ned til muskler og ledd. Overgangen mellom dem er gradvis, og de utvalgte bølgelengdene vi bruker er plassert i dokumenterte topper innenfor det terapeutiske vinduet.

Å forstå denne forskjellen gjør det enklere å velge riktig produkt, og å bruke det på en måte som gir faktisk nytte over tid.

Utforsk rødlyspaneler fra Soma Red Light →

Vil du forstå mer om hvordan lyset virker i kroppen, finner du en samlet gjennomgang i vår guide til rødlysterapi.

Ofte stilte spørsmål om rødt lys og nær-infrarødt lys