Behandling med infrarødt lys kan bety to nokså forskjellige ting. Det ene er varme: varmelamper og infrarød badstue. Det andre er nær-infrarødt lys rundt 810 til 850 nm, som brukes i lysbehandling og knapt varmer i det hele tatt. De to forveksles ofte, og forskjellen har betydning for hva du kan forvente. Her går vi gjennom hva som skiller dem, slik at du vet hva du ser etter når du søker på infrarødt lys behandling.
Kort oppsummert: Behandling med infrarødt lys dekker to ulike ting. Infrarød varme, altså varmelamper og badstue, virker gjennom oppvarming av huden. Nær-infrarødt lys rundt 810 til 850 nm virker fotokjemisk, uten nevneverdig varme. Forskjellen er målbar: i en studie fra 2025 steg hudtemperaturen 6,2 grader i infrarød badstue, mens kroppens kjernetemperatur ikke endret seg, og 63 prosent av varmeeffekten var borte allerede 2,4 cm under huden.
Se paneler med 810 og 850 nm →
To helt ulike ting bærer det samme navnet
Infrarødt er ikke én ting. Det er et bredt område av lysspekteret som starter der det synlige røde slutter, og strekker seg langt utover det øyet kan oppfatte. Ytterpunktene i dette området oppfører seg svært forskjellig når de treffer kroppen.
Nær-infrarødt lys ligger nærmest det synlige, typisk mellom 780 og 1000 nm. Det er dette området lysbehandling (fotobiomodulering) bruker, og det er derfor du finner 810, 830 og 850 nm i panelene våre. Langbølget infrarødt ligger mye lenger ute i spekteret. Det er dette varmelamper og infrarød badstue sender ut, og det oppleves som varme fordi det i praksis er varme.
Når produsenter og nettsider omtaler begge deler som «infrarød behandling», blir det vanskelig å vite hva man faktisk kjøper. Skillet er ikke akademisk. Det handler om to ulike veier inn i kroppen.
Fotokjemisk eller termisk: to måter energi tas opp på
Langbølget infrarødt absorberes av vannet i de øverste vevslagene og omdannes til varme. Effekten du kjenner, og den fysiologiske responsen som følger, går via oppvarming: huden blir varm, blodårene utvider seg, du begynner å svette. Det er en reell effekt, og mange opplever den som behagelig og avslappende.
Nær-infrarødt lys tas opp på en annen måte. I stedet for å bli til varme absorberes lyspartiklene av et enzym i cellenes energifabrikker (cytokrom c oksidase), og forskning tyder på at dette påvirker cellens energiomsetning uten at vevet varmes opp nevneverdig. Faglitteraturen beskriver mekanismen eksplisitt som ikke-termisk, altså at effekten ikke skyldes oppvarming (Rojas og Gonzalez-Lima, 2013).
Det er her den praktiske konsekvensen ligger. Følelsen av varme forteller deg ingenting om hvor mye biologisk aktivt lys du har fått. Et panel kan kjennes svakt og likevel levere en relevant dose, og en varmelampe kan kjennes intens uten å gjøre det samme med cellene.

Nær-infrarødt lys kjennes langt svakere enn en varmelampe, men gir en helt annen type påvirkning.
Hvor langt inn i kroppen når varmen egentlig?
Infrarød badstue markedsføres ofte med at varmen trenger 3 til 4 cm inn i vevet. En studie publisert i 2025 satte det på prøve. Ti voksne satt 45 minutter i en vanlig infrarød badstue med temperaturfølere plassert direkte inne i lårmuskelen, på 1,4, 2,4 og 3,4 cm dybde.
Resultatet gikk i motsatt retning av markedsføringen. Hudtemperaturen steg 6,2 grader, altså tydelig merkbart. Kroppens kjernetemperatur endret seg ikke i det hele tatt. Og oppvarmingseffekten var redusert med 63 prosent allerede 2,4 cm under huden. Forfatterne konkluderer nøkternt: «commercially available FIR saunas provide only superficial heating of peripheral tissues» (Reed et al., 2025).
Dette er poenget i en setning: det du kjenner sterkest på huden, er ikke nødvendigvis det som kommer lengst inn. Til sammenligning indikerer målinger at en betydelig andel av lyset ved 810 nm passerer gjennom huden i stedet for å stoppe i den, selv om de tallene foreløpig kommer fra dyrestudier (Anders og Wu, 2016).
Hva forskningen viser om nær-infrarød lysbehandling
Den best dokumenterte delen av nær-infrarødt lys handler om smerte og leddplager. En systematisk oversikt og metaanalyse fra 2019, med 22 randomiserte placebokontrollerte studier og 1063 deltakere, undersøkte lysbehandling ved kneartrose. Ved riktig dose i området 785 til 860 nm ble smerte redusert med 18,71 mm på en 100 mm smerteskala sammenlignet med placebo. Interessant nok var effekten størst 2 til 4 uker etter at behandlingen var avsluttet, med 31,87 mm.
Studien fant ingen rapporterte bivirkninger. Den er verdt å merke seg fordi den kommer fra et norsk forskningsmiljø ved Universitetet i Bergen (Stausholm et al., 2019).
To forbehold hører med. Funnet gjelder kneartrose spesifikt og kan ikke uten videre overføres til alle plager. Og dosen var avgjørende: studiene som brukte for lav eller for høy dose, viste ikke samme effekt. Mer om det i vår gjennomgang av dosering av rødlysterapi. Vil du se bredden i dokumentasjonen, samler vi den på forskningssiden.
Hvilken av dem passer for deg?
De to utelukker ikke hverandre, men de løser ulike ting. Er du ute etter avslapning, varmefølelse og en pause i en travel hverdag, gjør en infrarød badstue eller varmelampe jobben godt. Er målet å påvirke hud, ledd eller muskulatur på cellenivå, er det nær-infrarødt lys i området 810 til 850 nm som har dokumentasjonen bak seg.
I praksis er det derfor bølgelengdene og dosen du bør se etter når du vurderer utstyr, ikke hvor varmt det kjennes. Panelene i produktutvalget vårt kombinerer synlig rødt lys med nær-infrarødt nettopp fordi de to dekker ulike vevsdybder.
Bruker du medisiner som gjør huden lysfølsom, er gravid, eller har en kjent hudsykdom eller øyelidelse, bør du snakke med lege før du starter. Det samme gjelder hvis du er under behandling for en kronisk tilstand.
Slik bruker du nær-infrarødt lys hjemme
Et vanlig utgangspunkt er 10 til 20 minutter per område, 3 til 5 ganger i uken, med panelet 15 til 30 cm fra huden. Sitter du for langt unna, faller dosen raskt. Sitter du for nær, blir dosen ikke automatisk bedre, for forskningen tyder på at responsen flater ut og kan avta ved for høye doser.
Vær tålmodig. Studien over fant som nevnt størst effekt flere uker etter at behandlingsperioden var over, noe som passer med at dette handler om prosesser i vevet som tar tid. En full gjennomgang finner du i vår guide til rødlysterapi.
Ofte stilte spørsmål om behandling med infrarødt lys
Er infrarød badstue og infrarød lysbehandling det samme?
⌄
Må behandling med infrarødt lys kjennes varmt for å virke?
⌄
Hvor dypt trenger infrarødt lys inn i kroppen?
⌄
Hva sier forskningen om nær-infrarødt lys mot smerter?
⌄
Er infrarødt lys farlig for huden eller øynene?
⌄
Kort sagt: varme og lys er ikke det samme, selv når begge kalles infrarødt. Vil du lese videre, se vår komplette guide til rødlysterapi, eller utforsk produktutvalget for hjemmebruk.
Utforsk paneler fra Soma Red Light →

