Kan rødlysterapi gi bivirkninger? Øyne, varme og blått lys forklart

Bivirkninger av rødlysterapi er sjeldne og som regel små, men det finnes eksempler på bivirkninger. Denne artikkelen går gjennom forskning på området rundt sikkerhet, hvorfor varme og lys ofte blandes sammen, hva som gjelder for øynene, og hvem som bør snakke med lege før de begynner.

Se rødlysterapipaneler med spesifikasjoner og briller →

Rødlysterapi bivirkninger: hvor vanlige er de?

Det største samlede tallet vi har funnet kommer fra en systematisk oversikt i Archives of Disease in Childhood (Redman mfl., 2021). Forskerne gikk gjennom 75 studier der til sammen 2 712 pasienter i alle aldre hadde fått lysbehandling med lav effekt (fotobiomodulering). Bivirkningene som ble rapportert var små og sjeldne. Forfatterne legger samtidig til at kvaliteten på rapporteringen var svak i de fleste studiene, og at pasientene var kreftpasienter som fikk lys i munnen. Tallet sier altså mye om at alvorlige skader er uvanlige, men ikke noe om hvordan hjemmebruk på hud arter seg over år. Men er det grunn til å frykte langsiktige skader på huden?

I 2025 samlet et internasjonalt panel på 21 eksperter seg om en felles anbefaling etter en systematisk gjennomgang og to runder med avstemning. Konklusjonen deres var tydelig:

«PBM is a safe treatment modality for adult patients and red light PBM does not induce DNA damage.» (Maghfour mfl., 2025)

Studien hadde to avgrensninger: uttalelsen gjelder voksne, og påstanden om DNA gjelder rødt lys, ikke blått. For blått lys kan dette være noe annerledes. Den korte versjonen av sikkerhetsrådene står også i guiden til rødlysterapi, mens denne artikkelen går i dybden.

Varme eller lys: hvorfor infrarødt høres farligere ut enn det er

Mye av frykten rundt infrarødt lys kommer av at ordet brukes om to helt ulike ting. Varmelamper, varmeputer og badstuer sender ut infrarød stråling som varmer opp vevet i kroppen. Gjentatt, langvarig varme av den typen kan gi en kjent hudtilstand med brunrødt, nettformet mønster (erythema ab igne). En klinisk oversikt fra 2023 beskriver at utslettet utvikler seg over uker til måneder med varme som er for svak til å gi brannsår, og at det som regel går tilbake når varmekilden fjernes (Harview mfl., Cutis 2023).

Rødlysterapi med LED virker på en annen måte. Lyset i 630 og 660 nm og i 810 til 850 nm er valgt fordi cellene tar opp nettopp disse bølgelengdene, og virkningen beskrives som en reaksjon på lys, ikke som oppvarming. Det betyr ikke at et panel aldri kan kjennes varmt på kort avstand, men det er ikke varmen som er behandlingen. Forskjellen er forklart grundigere i artikkelen om behandling med infrarødt lys og hva som bare varmer.

Er rødlys farlig for øynene?

Øynene er det stedet der forskningen faktisk gir oss en grense å regne mot. I et forsøk på kaniner fant forskerne at nær-infrarødt lys på 808 nm ga akutt uklarhet i linsen ved 1,1 W/cm² når øyet ble bestrålt i seks minutter. Ved kortere eksponering måtte styrken opp, til 4,1 W/cm² ved fire sekunder (Okuno mfl., 2021). Forfatterne skriver at verdiene samsvarer med de internasjonale eksponeringsgrensene, men at grensene kanskje må senkes for korte eksponeringer. Legg også merke til retningen: jo lengre eksponering, jo lavere er terskelen.

Slik ser Somas egne målinger ut mot den terskelen

Våre sterkeste paneler, Adapt Ultra, Adapt Titan, Adapt Quantum og Glow Mega, gir 106 mW/cm² på 7,5 cm avstand med rødt og nær-infrarødt lys samlet. Tallet for Adapt Ultra er målt med spektrometer. Vi bruker bevisst det høyeste paneltallet, fordi det gir den minste marginen og dermed det strengeste svaret. Den håndholdte Soma Torch oppgir over 120 mW/cm², men målt rett ved overflaten og brukt mot et lite punkt på huden, så den er ikke med i sammenligningen under.

Tabellen er en pekepinn, ikke en garanti. Terskelen er målt på kaniner, ved én bølgelengde og med lys rettet direkte inn i øyet, mens 106 mW/cm² er målt på 7,5 cm fra panelet. En dose på 1 watt er om lag 10 ganger effekten i et panel. En skadeterskel i dyreforsøk er heller ikke det samme som en trygg grense, og grensene for langvarig eksponering av øyet ligger langt lavere, og studien sier ingenting om gjentatt bruk over år.

Konklusjonen vi trekker er derfor forsiktig: tallet viser at et panel ikke er i nærheten av å gi akutt skade på sekunder, men det er ikke et argument for å se inn i lyset, særlig ikke ved ansiktsbehandling på kort avstand. Beskyttelsesbrillene som følger med panelene er laget for akkurat det. Man vi som oftest uansett merke et sterkt ubehag i øynene lenge før lyset blir skadelig.

Hvorfor du ikke kan sammenligne styrketall på tvers av merker

Et spektrometer deler opp lyset og måler styrken bølgelengde for bølgelengde. Mange oppgir i stedet tall fra en solarmåler, som måler all innkommende stråling under ett og typisk gir høyere verdier for det samme panelet. Et tall uten oppgitt instrument og avstand kan derfor ikke sammenlignes med et annet. En laboratoriemåling av fire kosmetiske LED-masker viste stor forskjell i både styrke og lysspekter, og at noen masker ga høyere samlet stråling enn sollys, uten at produsentene oppga hvor mye energi maskene sendte ut (Baeza-Moyano mfl., 2026).

Blått lys i LED-masker er en egen problemstilling

Rødt og blått lys har ikke samme risikoprofil for netthinnen. Ved intens, akutt eksponering er kortbølget blått lys mer skadelig for netthinnen enn langbølget, mens grønt og rødt er mindre skadelige (Desmettre mfl., 2024). Forfatterne viser til at internasjonale kommisjoner mener dette ikke gjelder vanlig lys innendørs. Vår vurdering er at en maske som ligger tett inntil ansiktet ikke kan regnes som vanlig lys.

I 2020 beskrev øyeleger i Sør-Korea en 37 år gammel kvinne som fikk skade på netthinnen etter bruk av en LED-maske med blått lys. Synet ble bedre etter behandling, og legene konkluderte med at øynene bør dekkes til under bruk (Kim mfl., 2020). Et nyere enkelttilfelle fra USA gjaldt en maske med rødt lys, der en frisk kvinne på 43 år fikk akutt trykkøkning i begge øyne etter to uker. Hun ble helt frisk etter at hun sluttet med masken og fikk behandling, og forfatterne understreker at sammenhengen ikke er beskrevet før (Labkovich mfl., 2026).

Enkelttilfeller beviser ikke årsak, men de er grunnen til at vi ikke skriver at masker er «helt trygge for øynene». LED-masken Soma Revive har blått lys på 470 nm i noen av lysmodusene, og håndholdte Soma Torch har en blå bølgelengde på 450 nm. Det er ikke å anbefale å bruke blått lys for lenge av gangen på ansiktet. Bruk den medfølgende øyebeskyttelsen og hold øynene lukket under behandlingen med maske ved bruk av blått lys, rett aldri Torch mot øynene, og velg rød modus hvis du er usikker.

Hvem bør være forsiktig med rødlysterapi?

For noen grupper finnes det rett og slett ikke gode nok studier til å si noe sikkert, og da er det ærlige rådet å snakke med lege først:

• Gravide. Ekspertkonsensusen fra 2025 gjelder voksne generelt, og vi har ikke funnet studier som undersøker graviditet spesielt.
• Deg som bruker medikamenter som gjør huden lysfølsom, eller har en lysfølsom tilstand. Rødlysterapi inneholder ikke UV-lys, men enkelte stoffer og tilstander kan gjøre huden følsom også for synlig lys. Ta det opp med legen din før du begynner.
• Deg med epilepsi, sykdom i skjoldbruskkjertelen eller fotoallergi. Apparater med pulserende lysmoduser bør brukes med pulsering avslått hvis du er usikker. LED-masken vår anbefales ikke for gravide, barn, personer med epilepsi, skjoldbruskkjertelproblemer, fotoallergi eller aktive hudtraumer.
• Deg med mørk hud. En oversikt i Journal of the American Academy of Dermatology peker på at lyset kan gi ulik biologisk respons ved ulike hudtyper, og anbefaler at dette tas opp med behandler (Mineroff mfl., 2024).
• Deg med en ukjent eller forandret føflekk eller hudforandring i området du vil behandle. Få den sjekket først, uavhengig av lysbehandling.

Kan du bruke for mye rødt lys?

Ja, i den forstand at mer ikke gir bedre effekt. Forskningen på lysbehandling viser ofte en effektkurve der lave doser virker bedre enn høye, og der effekten flater ut eller avtar når dosen blir for stor. Huang og kolleger beskrev det slik i en oversikt fra 2009: «low levels of light have a much better effect on stimulating and repairing tissues than higher levels of light» (Huang mfl., Dose-Response 2009). Overdosering er med andre ord først og fremst bortkastet tid, men det er også en grunn til å følge brukerveiledningen for apparatet ditt i stedet for å doble tiden. Hvordan dose regnes ut, er forklart i artikkelen om dosering av rødlysterapi.

Har du sensitiv hud, er det lurt å starte med korte økter og øke gradvis. Får du vedvarende irritasjon, hodepine eller synsforstyrrelser, stopp behandlingen og ta kontakt med lege.

Ofte stilte spørsmål om rødlysterapi og sikkerhet

Vil du lese mer? Se den komplette guiden til rødlysterapi, forskjellen på rødt og nær-infrarødt lys, eller forskningen vi bygger på.

Se rødlysterapipaneler for hjemmebruk →