Hvordan lys påvirker hormoner, humør og energi

Den nordiske vinteren stiller kroppen overfor noe ganske spesielt: i flere måneder får vi mindre dagslys enn evolusjonen har designet oss for. For mange merkes det som vintertretthet – et lavere energinivå, dempet humør og en konstant følelse av å aldri være helt våken. En del kaller det «vintermørke», legen kaller det dagslysmangel, og noen utvikler den klinisk anerkjente formen vi kjenner som sesongavhengig depresjon (SAD).

Medisinsk kvalitetssikret av Dr. Jan Fredrik Andersen, fagansvarlig lege og medeier, Soma Red Light. Sist oppdatert 28. mai 2026.

Denne artikkelen handler om hvordan dagslys (og mangelen på det) påvirker humør og energi – og hva forskningen sier om hva du kan gjøre med det. Hvis du er ute etter informasjon om søvn spesifikt, har vi en egen artikkel om rødlysterapi og søvn.

Hvorfor blir vi så slitne om vinteren?

Hovedforklaringen er enkel: vi får mindre lys gjennom øynene. Spesialiserte celler i netthinnen registrerer dagslys og sender signaler til hjernen om at det er dag. Når disse signalene reduseres – som de gjør fra november til februar i Norge – endres hormonbalansen som styrer både våkenhet og humør.

To stoffer er sentrale i denne kjeden, og det er disse som faktisk forklarer mye av vintertrettheten:

Serotonin: stemningens regulator

Serotonin er et signalstoff som påvirker humør, appetitt, energinivå og generell mental balanse. Produksjonen i hjernen henger tett sammen med dagslyseksponering – spesielt morgenlys. Når lyset treffer øynene, stimulerer det serotoninproduksjon, som igjen påvirker hvordan du føler deg utover dagen.

Det er denne mekanismen som ligger bak fenomenet vinterdepresjon (SAD): jo mindre dagslys, jo lavere serotoninnivåer hos sårbare personer. Symptomene er ikke innbilning – de er en målbar konsekvens av hvordan biologien vår møter mørketiden.

Kortisol: morgenens våkenhet

Kortisol, ofte misforstått som «stresshormonet», har en helt avgjørende positiv funksjon: det hjelper kroppen å våkne. En sunn kortisolkurve stiger raskt om morgenen, holder seg på et moderat nivå utover dagen, og synker mot kvelden. Lys – særlig morgenlys – er det viktigste signalet kroppen bruker for å justere denne kurven.

Når morgenene er mørke i ukevis, blir kortisolkurven flatere og mer treg. Du våkner uten å føle deg våken. Det er én av grunnene til at lørdagsformiddagen i januar ofte føles tyngre enn samme dag i mai.

Hva forskningen anbefaler først

Før du vurderer rødlysterapi som et tiltak mot vintertretthet, er det viktig å vite at det ikke erstatter dagslys. Det supplerer. Forskningen er tydelig på rekkefølgen:

1. Få dagslys utendørs hver morgen. Selv overskyet dagslys gir flere ganger så mye lysstyrke som innendørsbelysning. 15–30 minutter utendørs morgen, helst innen en time etter at du står opp, gir den sterkeste effekten.
2. Vurder en lysterapilampe (SAD-lampe). Hvitt bredspektret lys på 10 000 lux er den mest dokumenterte behandlingen for diagnostisert sesongavhengig depresjon. Brukes typisk 20–30 minutter om morgenen.
3. Suppler med rødlysterapi der det passer. Spesifikke bølgelengder (rødt og nær-infrarødt) virker på cellulært nivå, og kan støtte energi, restitusjon og kvelds-avspenning. Det er ikke en erstatning for dagslyseksponering, men kan bidra som del av en bredere strategi.

Hvor passer rødlysterapi inn?

Rødlysterapi løser ikke vintermangel-problemet direkte, men det støtter kroppen på områder som ofte blir verre om vinteren:

• Energiproduksjon på cellenivå: Rødt og nær-infrarødt lys støtter mitokondriene i å produsere mer ATP – det stoffet cellene faktisk bruker som drivstoff. (For den fulle forklaringen, se vår komplette guide til rødlysterapi.)
• Hudhelse: Mindre dagslys + mer innendørsluft + kaldt klima slår på hudbarrieren. Rødt lys i 630–660 nm-området støtter kollagen og demper inflammasjon.
• Restitusjon: Vintertrening er hardere på kroppen. NIR-lys (810–850 nm) hjelper muskler å hente seg inn.
• Kvelds-avspenning og søvn: Rødt lys forstyrrer ikke melatoninproduksjonen – les søvn-artikkelen vår for detaljer.

En praktisk vintermal

Hvis du vil bruke lys aktivt for å støtte humør og energi i vintermånedene, anbefaler vi denne enkle rutinen:

• Morgen (innen 1 time etter du står opp): 15–30 minutter utendørs eller foran en SAD-lampe på 10 000 lux. Dette er det viktigste tiltaket.
• Dag: Ta små lyspauser hvis du jobber innendørs. 5 minutter utendørs i lunsjen utgjør en målbar forskjell.
• Tidlig kveld: Vurder en rødlysterapi-økt på 10–15 minutter etter middag, særlig hvis du trener eller har hud/restitusjons-mål.
• Sen kveld: Dimm blått lys. Skjermer i nattmodus eller skru av taklys 1–2 timer før leggetid.

Når du bør snakke med lege

Vintertretthet er normalt. Sesongavhengig depresjon (SAD) er det ikke – det er en klinisk tilstand som fortjener behandling. Hvis du opplever vedvarende lav stemning, betydelig søvnforstyrrelse, økt apetitt, vansker med daglige funksjoner eller depressive tanker som varer mer enn to uker, bør du oppsøke fastlege. Behandlinger som SAD-lampe, samtaleterapi og medisiner har god dokumentert effekt for den tilstanden – rødlysterapi er ikke et substitutt.

Vil du gå dypere?

Hvis du vil forstå mer om hvordan rødt og nær-infrarødt lys virker biologisk, se vår komplette guide til rødlysterapi – inkludert bølgelengder, dose og forskning. For dokumentasjon på spesifikke helsefordeler, se vitenskap- og forskningssiden vår.

For produkter som passer for kvelds-bruk og generell støtte, anbefaler vi vanligvis et panel med god overkroppsdekning. Soma Glow Max er et populært valg for daglig bruk. Usikker? Ta kjøpsveiledningen vår eller les guiden vår til hvilket produkt som passer for deg.