Kan rødlysterapi påvirke mental helse?

Rødlysterapi og mental helse er et tema mange blir nysgjerrige på: kan lys egentlig påvirke humør, stress og hvordan vi har det inni hodet? De siste årene har forskere begynt å teste en spesiell variant, nær-infrarødt lys rettet mot hjernen, og de tidlige resultatene er lovende nok til at interessen vokser raskt. Denne artikkelen forklarer hva forskningen så langt indikerer, hva den ennå ikke viser, og hvordan dette skiller seg fra vanlig lysbehandling mot vintermørke. Når vi her bruker uttrykket «rødlysterapi mental helse», mener vi lys rettet mot hjernen, ikke lyslamper mot vintermørke.

Se rødlysterapipaneler for hjemmebruk →

Hva mener vi med rødlysterapi og mental helse?

Det er lett å blande sammen to helt ulike ting her. Den ene er velkjent lysbehandling mot vintertretthet: en sterk lyslampe som brukes om morgenen for å hjelpe døgnrytmen når det er mørkt ute. Den handler om øynene, dagslys og indre klokke, og vi går grundigere inn på den i artikkelen om hvordan lys påvirker hormoner, humør og energi.

Denne artikkelen handler om noe annet: rødt og nær-infrarødt lys rettet direkte mot hodet, det forskerne kaller transkraniell fotobiomodulering (lysbehandling av hjernen). Her er det ikke snakk om dagslys og døgnrytme, men om at selve lyset kan påvirke cellene i hjernen. Det er en ung og spennende idé, og nettopp fordi den er ung, er det viktig å være ærlig om hvor lite vi ennå vet om rødlysterapi mental helse.

Slik tenker forskerne at lys kan nå hjernen

Nær-infrarødt lys, typisk i området 810 til 850 nm, trenger dypere ned i vevet enn vanlig rødt lys. I studiene rettes lyset mot pannen, der noe av det kan nå den fremre delen av hjernen. Tanken er at lyset tas opp av et enzym i cellenes energiverk (cytokrom c oksidase i mitokondriene), og at dette kan gi cellene mer energi (ATP). Samtidig kan lyset frigjøre nitrogenoksid, et signalstoff som utvider blodkar og kan gi bedre blodgjennomstrømning i området. Dette er den foreslåtte mekanismen bak lysbehandling av hjernen.

Hva sier forskningen om rødlysterapi og depresjon?

Den mest omtalte studien er en liten pilotstudie fra 2018. Der fikk 21 personer med depresjon (major depressive disorder) enten nær-infrarødt lys (823 nm) rettet mot pannen eller en virkningsløs behandling, to ganger i uken i åtte uker. Den aktive gruppen viste en tydelig bedring i depresjonsskår, med en effektstørrelse forfatterne beskrev som middels til stor (Cassano et al., 2018, PMID 30346890). Forfatterne var selv forsiktige:

«t-PBM with NIR light demonstrated antidepressant properties with a medium to large effect size in patients with MDD. Replication is warranted, especially in consideration of the small sample size.»

Så kommer nyansen som er lett å glemme. En samleanalyse fra 2023 gikk gjennom flere slike studier. Når man bare så på studier uten narregruppe, så resultatene lovende ut. Men i de best kontrollerte forsøkene, de dobbeltblinde der verken deltaker eller behandler visste hvem som fikk ekte lys, var lysbehandling ikke sikkert bedre enn narrebehandling (Cho et al., 2023, PMID 37651208). Forfatterne konkluderte med at forskningen så langt gir svak støtte, og at det trengs større studier. Med andre ord: de tidlige signalene er lovende nok til at flere og større studier nå er på vei, selv om dokumentasjonen ennå ikke er sterk.

Kan lys påvirke konsentrasjon og humør ellers?

Depresjon er ikke det eneste forskerne har sett på. Noen studier har målt konsentrasjon og hukommelse hos friske voksne. En samleanalyse fra 2019 fant at lysbehandling av hjernen ga en målbar forbedring i kognitiv ytelse hos unge, friske deltakere (Salehpour et al., 2019, PMID 31549906). Men også her advarte forfatterne: resultatene spriker mye mellom studiene, og kvaliteten er beskjeden. Dette gjelder dessuten friske mennesker og oppmerksomhet, ikke behandling av en diagnose.

Mange lurer på om lys kan hjelpe mot stress eller gi mer overskudd i hverdagen. Det ærlige svaret er at vi ikke har god nok forskning til å si det med sikkerhet, og at effekten sannsynligvis varierer fra person til person. Det som gjør feltet interessant, er at mekanismen er den samme som ved annen rødlysterapi: mer energi til cellene. Det som gjør det usikkert, er at hjernen er godt beskyttet, og at lite lys faktisk når inn. Men her er det andre mekanismer som også muligens slår inn, for eksempel at det i hjernen finnes fibre som overfører lys. Dette er det forsket noe på, men feltet er enda ungt. At lyset altså ikke nødvendigvis trenger dypt inn i hjernen direkte men allikevel har en effekt, kan altså muligens forklares ved at det finnes transmittere inne i hjernen.

Hvem passer dette for, og hva bør du være obs på?

Her er det viktigste i klartekst: rødlysterapi er ikke en behandling for depresjon eller angst, og skal ikke erstatte profesjonell hjelp. Sliter du med vedvarende nedstemthet, angst, søvnproblemer eller tanker som tynger, er det fastlege eller psykolog du bør snakke med. Lys er noe man eventuelt kan utforske i tillegg til god behandling, aldri i stedet for.

For deg som allerede bruker rødlysterapi til hud eller restitusjon og er nysgjerrig på hjernen, kan forskningen være verdt å følge med på, men den bør ses som et forsøksfelt, ikke et løfte. Er du mest opptatt av humør gjennom den mørke årstiden, er dagslys og døgnrytme trolig et mer relevant sted å begynne. Vil du gå dypere i dokumentasjonen, har vi samlet studier i vår oversikt over forskning på rødlysterapi, og en bredere innføring finner du i vår komplette guide til rødlysterapi.

Ofte stilte spørsmål om rødlysterapi mental helse

Rødlysterapi og mental helse er et av de mest spennende nye områdene innen lysbehandling, og forskningen vokser raskt. Foreløpig er den fortsatt tidlig, så se det som en lovende mulighet verdt å følge med på, ikke et løfte om effekt. Vil du lese mer? Se vår komplette guide til rødlysterapi, eller utforsk vårt produktutvalg for hjemmebruk.

Utforsk paneler fra Soma Red Light →