Rødlysterapi forskning – hva viser studiene? | Soma Red Light
mai
Rødlysterapi forskning – hva viser studiene egentlig?
Rødlysterapi forskning har vokst betraktelig de siste tiårene, og mange lurer på hva studiene faktisk konkluderer med. I dette innlegget går vi gjennom hva forskningen sier om mekanismen bak rødlysterapi, hvilke bruksområder som er best dokumentert, og hvor det fortsatt er ubesvarte spørsmål. Målet er ikke å overbevise noen, men å gi et ærlig bilde av kunnskapsgrunnlaget slik det ser ut i dag.
Se rødlysterapipaneler for hjemmebruk →
Slik virker rødlysterapi på cellene
For å forstå hva forskningen undersøker, er det nyttig å starte med selve mekanismen. Rødlysterapi, også kalt fotobiomodulering, handler om at lys i bestemte bølgelengder kan påvirke biologiske prosesser i kroppen. Det er ikke varmepåvirkning som er kjernen her, men fotokjemiske reaksjoner inne i cellene.
Det best dokumenterte utgangspunktet er at rødt og nær-infrarødt lys absorberes av cytochrome c oxidase, et enzym som sitter i mitokondriene og spiller en sentral rolle i cellenes energiproduksjon. Når lyset absorberes, frigjøres nitrogenoksid som ellers hemmer enzymet, og cellene begynner å produsere mer ATP. ATP er cellenes energivaluta og brukes i alt fra vevsreparasjon til immunrespons.
Somas paneler bruker fem bølgelengder: 630, 660, 810, 830 og 850 nm. De to røde (630 og 660 nm) absorberes primært i de øvre cellelagene og er godt egnet for hudrelaterte formål. De tre nær-infrarøde (810, 830 og 850 nm) trenger dypere inn i vevet og kan nå muskler, ledd og dypere strukturer. Kombinasjonen er ikke tilfeldig valgt, men basert på at ulike vev responderer best på ulike bølgelengder.
En grundig gjennomgang av mekanismene bak fotobiomodulering er publisert i
Photochemistry and Photobiology (Hamblin, 2018), som regnes som en sentral referanse i feltet.
Hud og kollagen er blant de best dokumenterte bruksområdene
Når man ser på rødlysterapi forskning samlet, skiller hudrelaterte studier seg ut med relativt solid dokumentasjon. Et av de mest siterte enkeltforsøkene er en randomisert kontrollert studie med 136 deltakere, der behandlingsgruppene fikk rødt og nær-infrarødt lys to ganger i uken over 30 sesjoner. Forskerne målte hudkvalitet via fotografi, ultrasonografi og digital profilometri.
Resultatet viste at de behandlede deltakerne hadde statistisk signifikante forbedringer i kollagentetthet, hudruhhet og hudkompleksjon sammenliknet med kontrollgruppen. Dette er ikke det eneste studiet i denne kategorien, men det er et godt eksempel på at effektene er blitt målt på en strukturert måte, ikke bare basert på subjektive erfaringer.
Mekanismen bak hudeffektene knyttes til at rødt lys stimulerer fibroblastene, cellene som produserer kollagen og elastin i huden. Kombinasjonen av økt ATP-produksjon og aktivering av vekstfaktorer ser ut til å gi et miljø der hudens egne reparasjonsprosesser fungerer bedre. Det er ikke snakk om noe dramatisk fra dag til dag, men om gradvise endringer over tid med regelmessig bruk.
Du kan lese studien i sin helhet i
Photomedicine and Laser Surgery (Wunsch & Matuschka, 2014).
Restitusjon og betennelse er blant de mest utforskede bruksområdene
Restitusjon etter trening er et av de områdene der det finnes mest forskning på rødlysterapi. Fotobiomodulering ser ut til å påvirke flere av de biologiske prosessene som er involvert i betennelsesreaksjoner etter fysisk belastning, blant annet ved å regulere produksjon av proinflammatoriske cytokiner og aktivere antioksidantrespons i cellene. Det er gjort studier på muskelskader etter trening, muskelstølhet, leddsmerter og sårheling, og det er et gjennomgående mønster i litteraturen: lav til moderat lyseksponering med riktig bølgelengde og dose kan dempe betennelsesmarkører og redusere opplevd muskelsmerte hos en del brukere.
I forlengelsen av restitusjonsfeltet finnes det også enkeltestudier som viser positive effekter på prestasjonsforbedring. Noen av disse har undersøkt om behandling med rødt og nær-infrarødt lys før treningsøkter kan øke muskelytelse, redusere tretthetsmarkører og bidra til at musklene holder ut lenger. Resultatene er interessante, men det er viktig å merke seg at dette er et område der forskningsmengden fortsatt er begrenset og kvaliteten varierer. Det er ikke grunnlag for å si at rødlysterapi gir garantert prestasjonsforbedring, men funnene er tilstrekkelig konsekvente til at det er et område å følge med på.
Det er uansett viktig å understreke at mye av forskningen på betennelse og restitusjon er gjort i kliniske settinger med presise protokoller. Hjemmebruk vil ikke alltid speile disse forholdene nøyaktig. Men for mange er nettopp restitusjon og lettere muskelplager en av de viktigste motivasjonene for å bruke rødlysterapi hjemme, og det er ikke grunnløst basert på det forskningen viser.
En oversiktsartikkel av Hamblin publisert i
AIMS Biophysics (2017) gir en god gjennomgang av mekanismene bak de antiinflammatoriske effektene.
Hårvekst er et tredje område med voksende dokumentasjon
Rødlysterapi for hårvekst har fått mer oppmerksomhet de siste årene, og det er nå gjort metaanalyser som oppsummerer flere randomiserte kontrollerte studier. En metaanalyse fra 2019 gikk gjennom 11 dobbeltblinde RCT-er og fant statistisk signifikant økning i hårtetthet hos de som fikk aktiv behandling sammenliknet med shambehandling. Effekten ble funnet for begge kjønn og for ulike typer enheter.
Bølgelengdene som er best dokumentert for hårvekst ligger rundt 630 til 660 nm, som er de røde bølgelengdene som absorberes i de øvre lagene av hodebunnen og hårsekken. Mekanismen er ikke fullt ut forstått, men teorien er at økt ATP-produksjon i hårsekkelcellene kan støtte hårets vekstfase.
Som med de andre områdene er det viktig å ha realistiske forventninger. Forskningen handler om hårtetthet og -diameter over tid, ikke om dramatisk hårgjenvekst. Og studiene er gjort på androgenetisk alopeci, altså arvelig hårtap. Det er ikke godt nok dokumentert hva effekten er ved andre typer hårtap.
Metaanalysen er tilgjengelig i
Lasers in Surgery and Medicine (Avci et al., 2019).
Hva rødlysterapi forskning fortsatt ikke svarer godt på
For å gi et ærlig bilde er det nødvendig å si noe om begrensningene i forskningen. Det er et felt i vekst, og det er mye vi ikke vet med sikkerhet ennå.
En gjennomgående utfordring er at studier bruker svært ulike protokoller: forskjellige bølgelengder, ulike irradiansnivåer, ulik behandlingstid og varierende antall sesjoner. Det gjør det vanskelig å sammenlikne på tvers og å si nøyaktig hvilken protokoll som gir best effekt for hva. Det mangler også store, uavhengige RCT-er spesifikt på hjemmebruk over lang tid. Mye av forskningen er gjort i kliniske settinger med profesjonelt utstyr og kontrollerte betingelser.
Det betyr ikke at hjemmebruk ikke har effekt. Men det betyr at man bør være forsiktig med å love for mye basert på forskning som er gjort under andre forutsetninger. Hos Soma er vi opptatt av at kundene våre skal ha realistiske forventninger. Vi er et norsk selskap med medisinsk faglig medeier, og vi formidler forskning slik den faktisk er, ikke slik vi gjerne skulle hatt den.
Les mer om hva rødlysterapi er og hvordan det brukes i vår guide til rødlysterapi for hjemmebruk.
Ofte stilte spørsmål om rødlysterapi forskning
Det finnes solid forskning på rødlysterapi, særlig for hudfornyelse, betennelsesdempende effekter og hårvekst. Det er publisert randomiserte kontrollerte studier og metaanalyser på disse områdene. Samtidig er feltet fortsatt i utvikling, og det mangler store uavhengige studier på hjemmebruk over lang tid. Rødlysterapi forskning gir et godt grunnlag for begrenset og realistisk bruk, men er ikke ferdig utforsket.
Det finnes cellestudier, dyrestudier, randomiserte kontrollerte studier på mennesker og metaanalyser som oppsummerer flere studier. De sterkeste funnene kommer fra RCT-er med blinding og kontrollgruppe. Mye forskning er gjort innen dermatologi, smerte, rehabilitering og idrettsmedisin. Det siste inkluderer studier på restitusjon og prestasjonsforbedring. Feltet kalles fotobiomodulering i vitenskapelig litteratur, og du finner studier på PubMed ved å søke på dette begrepet.
Bølgelengder rundt 630 til 660 nm er godt dokumentert for hudeffekter og hårvekst. Nær-infrarøde bølgelengder rundt 810 til 850 nm er mye brukt i studier på dypere vev, muskler og betennelse. Det er ikke én bølgelengde som er best for alt. Ulike vev responderer på ulike bølgelengder, og mange produkter bruker kombinasjoner nettopp av den grunn.
Det varierer mye. Noen selskaper lenker til faktiske studier med relevante protokoller og ærlige konklusjoner. Andre bruker forskning løsrevet fra kontekst, overdriver effekter eller presenterer dyrestudier som om de er direkte overførbare til mennesker. Et godt tegn er om selskapet også formidler begrensningene i forskningen, ikke bare det positive. Vi forsøker å gjøre nettopp det hos Soma Red Light.
PubMed er det beste stedet å starte. Søk på “photobiomodulation” kombinert med det bruksområdet du er interessert i, for eksempel “photobiomodulation skin” eller “photobiomodulation hair loss”. Du vil få opp alt fra enkle cellestudier til metaanalyser. Filtrer gjerne på “randomized controlled trial” for å finne de mest robuste studiene. Det er gratis og åpent tilgjengelig på pubmed.ncbi.nlm.nih.gov.
Har du lyst til å lese mer om hvordan rødlysterapi fungerer og hva det kan brukes til? Se vår komplette guide til rødlysterapi, eller utforsk vårt produktutvalg for hjemmebruk.
Du finner også tidligere innlegg i denne serien: hva er rødlysterapi, slik velger du riktig panel og hvor ofte du bør bruke rødlysterapi.
Utforsk paneler fra Soma Red Light →
