Rødlysterapi hud – hva skjer egentlig i huden?
mai
Rødlysterapi hud er et tema mange er nysgjerrige på, men få får et ordentlig svar på. Hva skjer egentlig inne i hudcellene når du eksponerer huden for rødt lys? I dette innlegget går vi gjennom mekanismen bak fotobiomodulering, hvilke bølgelengder som er relevante for hud, og hva kontrollerte studier faktisk viser.
Se rødlysterapipaneler for hjemmebruk →
Hva skjer i huden når du bruker rødlys?
Når rødt lys treffer huden, absorberes det av mitokondrier inne i cellene. Det sentrale enzymet som reagerer på lyset, heter cytokrom c oksidase. Dette enzymet er en del av cellenes respirasjonskjede og spiller en nøkkelrolle i produksjonen av ATP, som er cellenes energivaluta.
Når cytokrom c oksidase aktiveres av rødt lys, produserer cellene mer ATP. For hudceller betyr dette at de har mer energi tilgjengelig til reparasjon, vedlikehold og kollagenproduksjon. Fibroblaster, som er de cellene i dermis som produserer kollagen og elastin, ser ut til å respondere godt på denne typen stimulering.
Det er også vist at fotobiomodulering kan dempe nivåer av reaktive oksygenforbindelser i celler som er under stress, og at det påvirker signalveier som regulerer betennelse og cellevekst. Effektene er ikke dramatiske og skjer ikke over natten, men de er målbare i studier med tilstrekkelig varighet og konsistent bruk.
Bølgelengdene som absorberes mest effektivt av cytokrom c oksidase, ligger i området 630 til 660 nm for rødt lys og 810 til 850 nm for nær-infrarødt lys. For huden spesifikt er det de røde bølgelengdene rundt 630 og 660 nm som penetrerer inn i de øvre og midtre lagene, der fibroblastene befinner seg.
En kontrollert studie publisert i Photomedicine and Laser Surgery (Wunsch & Matuschka, 2013) viste at deltakere som ble behandlet med rødt og nær-infrarødt lys opplevde målbar økning i intradermal kollagentetthet og bedret hudtekstur sammenlignet med kontrollgruppen.
Hvilke bølgelengder er relevante for rødlysterapi og hud?
Ikke alle bølgelengder gjør det samme i huden. Det er et poeng som fort forsvinner i markedsføringen av lysprodukter, og det er verdt å se litt nærmere på.
Rødt lys i området 630 til 660 nm trenger ned til dermis, laget der fibroblastene sitter. Det er disse cellene som produserer kollagen type I og III, som gir huden struktur og fasthet. Studier har brukt 660 nm spesielt for hudformål, og dette er også den bølgelengden som oftest dukker opp i kliniske hudstudier.
Nær-infrarødt lys i området 810 til 850 nm trenger dypere, ned i muskelvev og ledd. Det har sine bruksområder, men for selve huden er det de røde bølgelengdene som er mest direkte relevante.
Somas paneler bruker fem bølgelengder: 630, 660, 810, 830 og 850 nm — altså rødt og nær-infrarødt lys. Det betyr at du får dekning av både de hudrelevante røde bølgelengdene og de dypere nær-infrarøde bølgelengdene i én og samme behandling.
Våre LED-masker inkluderer i tillegg blått og grønt lys. Blått lys, typisk rundt 415 nm, er mest kjent fra forskning på uren hud og talgkjertler. Grønt lys, gjerne i området 520 til 560 nm, brukes gjerne i sammenheng med hudtone og pigmentering. Disse bølgelengdene har andre virkningsmekanismer enn rødt og nær-infrarødt, og er ikke en del av det vi tradisjonelt kaller rødlysterapi. Hva det betyr i praksis, og hvordan maskene skiller seg fra panelene, tar vi for oss i et kommende innlegg.
Hva viser forskningen om rødlys, kollagen og rynker?
En av de mest siterte kliniske studiene på dette feltet er en randomisert kontrollert studie publisert i Photomedicine and Laser Surgery (Wunsch & Matuschka, 2013). 136 frivillige deltakere ble behandlet med rødt og nær-infrarødt lys to ganger i uken over 15 uker. Forfatterne oppsummerte funnene slik:
“The treated subjects experienced significantly improved skin complexion and skin feeling, profilometrically assessed skin roughness, and ultrasonographically measured collagen density.”
Med andre ord: målbar forbedring i hudtekstur, hudfølelse og intradermal kollagentetthet — bekreftet med ultralydmålinger og digital profilometri — sammenlignet med kontrollgruppen som ikke fikk behandling.
Det er et solid resultat fra en godt designet studie. Samtidig er det verdt å merke seg at dette var kontrollerte behandlinger med kalibrert utstyr og faste protokoller. Resultatene fra en klinikksetting gir ikke nødvendigvis et eksakt bilde av hva du kan forvente hjemme, men de gir en indikasjon på hva behandlingen kan gjøre når den gjennomføres konsistent.
Kollagenøkning er et funn som dukker opp i flere studier. Ultralydmålinger av intradermal kollagentetthet har vist signifikant forbedring etter lysbehandling sammenlignet med kontrollgrupper som ikke fikk behandling. Hudtekstur og hudfølelse er også parametere som scorer positivt i flere av de kliniske gjennomgangene.
Det er viktig å ha realistiske forventninger. Rødlysterapi er ikke en erstatning for andre hudpleietiltak, og det er heller ikke en behandling som gir synlige resultater etter én eller to sesjoner. Det er en behandlingsform som krever jevnlig bruk over tid for å gi målbare effekter.
Hva sier den samlede forskningen?
Et av de mest omfattende dokumentene som er publisert om fotobiomodulering, er en systematisk gjennomgang og konsensusrapport publisert i Journal of the American Academy of Dermatology (Maghfour et al., 2025). Et panel på 21 internasjonale eksperter, inkludert spesialister fra Harvard, Massachusetts General Hospital og Henry Ford Health, gikk gjennom den tilgjengelige forskningen og kom frem til en evidensbasert konsensus.
Konklusjonene som er relevante for hud inkluderer at fotobiomodulering er trygt for voksne pasienter, at rødt lys fra PBM ikke forårsaker DNA-skade i huden, og at behandlingen er effektiv for en rekke tilstander inkludert sårheling og visse former for dermatitt. Rapporten understreker at PBM er en ikke-invasiv behandlingsform med et godt sikkerhetsprofil når den brukes riktig.
Slik bruker du rødlysterapi på huden hjemme
For hudformål anbefales det generelt å behandle hvert område i 10 til 20 minutter per sesjon, med en avstand på 15 til 30 centimeter om du bruker panel, for masker brukes de selvsagt med hudkontakt. For paneler gjelder at jo nærmere du er, jo høyere er irradiansen, altså energitettheten per kvadratcentimeter. Mange starter med litt lengre avstand og kortere sesjoner de første ukene for å la kroppen tilpasse seg.
Frekvens er en faktor som ofte undervurderes. Konsistent bruk tre til fem ganger i uken over flere uker gir bedre forutsetninger for målbare resultater enn sporadisk bruk. Huden reagerer på akkumulert energi over tid, ikke enkeltsesjoner alene.
Det er ingen grunn til å bruke rødlysterapi på hud som allerede er irritert, solbrent eller har aktive utslett. Rødlysterapi er ikke en akuttbehandling, men en støttende behandlingsform som fungerer best på frisk hud i en stabil tilstand.
Øyenvern anbefales, spesielt ved behandling av ansikt og nakke. Det er ikke nødvendigvis farlig å se mot panelet i korte perioder, men over tid og med gjentatt bruk er det fornuftig å beskytte øynene.
Vil du lese mer om hvordan du velger riktig protokoll og panel til ditt bruksområde? Se vår guide til rødlysterapi eller gå direkte til produktsiden
for å sammenligne panelene vi tilbyr.
Ofte stilte spørsmål om rødlysterapi og hud
Rødlysterapi hud fungerer ved at rødt lys absorberes av mitokondrier i hudcellene. Det aktiverer enzymet cytokrom c oksidase, som øker produksjonen av ATP, cellenes energivaluta. Dette kan støtte fibroblastenes produksjon av kollagen og elastin, og bidra til at huden regenererer mer effektivt. Effektene er avhengige av jevnlig bruk over tid og varierer fra person til person.
For hudformål er bølgelengdene 630 og 660 nm mest direkte relevante. De penetrerer ned i dermis der fibroblastene befinner seg, og det er disse cellene som produserer kollagen og elastin. Nær-infrarødt lys rundt 850 nm trenger dypere og har andre bruksområder, men for selve huden er det de røde bølgelengdene som brukes i de fleste kliniske hudstudier.
De fleste kliniske studier på rødlysterapi hud varer i fire til tolv uker med behandling tre til fem ganger i uken. Det er innenfor dette tidsrommet at målbare endringer i hudtekstur og kollagentetthet typisk registreres. Rødlysterapi gir ikke synlige resultater etter én eller to behandlinger. Det er en behandlingsform som krever konsistent bruk over tid for å gi effekt.
En systematisk gjennomgang og konsensusrapport publisert i Journal of the American Academy of Dermatology i 2025, basert på innspill fra 21 internasjonale eksperter, konkluderer med at fotobiomodulering er trygt for voksne pasienter og at rødt lys ikke forårsaker DNA-skade i huden. Som med all lysbehandling anbefales øyenvern, og behandling bør unngås på irritert eller skadet hud.
Rødlysterapi hud er generelt godt tolerert på tvers av hudtyper. Behandlingen bruker ikke UV-lys og forårsaker ikke solskade eller pigmentforandringer. De kliniske studiene som er gjennomført, har inkludert deltakere med ulike hudtoner og hudtyper uten at det rapporteres om systematiske bivirkninger knyttet til hudtype. Har du en hudlidelse eller bruker fotosensitiserende medikamenter, er det lurt å rådføre seg med lege før oppstart.
Vil du lese mer om rødlysterapi generelt? Se vår komplette guide til
rødlysterapi,
eller utforsk vårt produktutvalg
for hjemmebruk.
Utforsk paneler fra Soma Red Light →
