Har rødlysterapi en sterk faglig og vitenskapelig forankring? Etter oppslag i media og intervju med en professor ser vi det som nødvendig å komme med en respons på det vi vil si er feilaktig informasjon. Nedenfor er et leserinnlegg vi fikk publisert i Fædrelandsvennen, du kan også lese det her på fvn.no.

Hva sier egentlig forskningen om Haalands «rødlysbehandling»?

Erling Braut Haaland skapte nylig overskrifter etter å ha vist frem rødlysterapi i sin YouTube-video. I Fædrelandsvennen 3. november kommenterer professor emeritus Terje Christensen at «rødt lys ikke har noen dokumentert effekt», og at opplevd virkning sannsynligvis skyldes placebo. Vi er uenig i denne uttalelsen, og mener bildet er mer nyansert enn som så.

Lys i det røde og nær-infrarøde området absorberes av cytokrom-c-oksidase, et enzym i mitokondriene (cellens energifabrikker). Det kan øke cellenes energiomsetning målt som ATP og redusere oksidativt stress. Det kan også frigjøre nitrogenmonoksid, bedre blodsirkulasjon og dempe inflammasjon. Effekten avhenger av dose, bølgelengde, avstand og behandlingstid.

Mange tidlige studier på rødt lys var små og ujevne, men de siste årene har kvaliteten økt betydelig, med flere randomiserte og kontrollerte studier samt systematiske oversikter. Antall publikasjoner stiger, og det er nå publisert mer enn ti tusen studier. I 2025 forventes det over 7–800 nye artikler, omtrent en dobling sammenlignet med 2018. Samtidig er vi enig i at feltet viser variasjon i resultater, noe som understreker viktigheten av gode oppsett av studiene.

Rødlysterapi (fotobiomodulasjon) utforskes i felt som odontologi, muskelskader og nevrologiske lidelser. Innen odontologi (tannlegepraksis) ser man blant annet på smerter etter inngrep, sårtilheling og slimhinneplager. I idrett og rehabilitering undersøkes ting som restitusjon og styrke eller funksjonsretur. Restitusjon eller optimalisering er antagelig naturlige mål for Erling Braut Håland når han står foran sitt rødlys panel.

Det forskes på mange forskjellige områder. Professor Glen Jeffery ved University College London publiserte i 2021 og 2025 studier i tidsskriftet Scientific Reports som viser at nær-infrarødt lys kan påvirke fargesyn og blodsukkerregulering. Studiene er gjort på mennesker og inkluderte kontrollgrupper som ikke oppnådde samme effekt. Deltakerne var relativt få, men designet var kontrollert og viser at effektene ikke bare kan forklares av placebo-effekten.

Det finnes også mange studier på hud hvor man ser klar forbedring i struktur og kvalitet. I noen av disse forsøkene ble bare halve ansiktet belyst, mens den andre halvdelen ikke mottok lys. Dette gjør det lettere å sammenligne direkte hos samme person. Resultatene viser betydelig forbedring i pigmentering, reduksjon i rynker og reduksjon i akne.

Samlet sett tyder funnene på at behandling med rødt og nær-infrarødt lys ikke bare er varme og placebo. Effektene følger i mange tilfeller dose- og bølgelengdeavhengige mønstre, og de lar seg reprodusere i kontrollerte oppsett. Vi vil være enig i at det er behov for mer omfattende og metodisk solide studier som kan avklare indikasjoner og definere riktig dose og varighet. Men hovedsakelig peker studiene allikevel i en positiv retning.

Harvard University tilbyr nå fotobiomodulasjon som del av et kurs, noe som illustrerer at fagmiljøene tar feltet på alvor. Også andre universiteter og kliniske miljøer utvikler og tilbyr undervisning på området.
Vi tror at rødlysterapi er en teknologi som er kommet for å bli. Som mye annen medisinsk teknologi er dette et område i rask utvikling. Og den utviklingen bør vi ønske velkommen.

Med hilsen
Bjørn Øivind Johansen, daglig leder i Soma Red Light
og
Dr. Jan Fredrik Andersen, privatpraktiserende øre-nese-hals spesialist, tidligere overlege ved Sørlandet Sykehus, fagansvarlig i Soma Red Light